Demokratisk høyborg, eller diskriminerende militærstat?

Israel er et land som mange identifiserer som Midtøstens demokratiske høyborg, et land der tidligere forfulgte fikk søke “tilflukt” og bosette seg etter FN og resten av verdens ønsker etter 2.verdenskrig. Et land som med sin historie burde gått foran i en rekke internasjonale spørsmål. Helt siden november 2008 har Israel hermetisk lukket Gazastripen inne, noe som gjør at det nye sykehusbygget på gaza enda ikke har blitt fullført. De slipper ikke inn materialer for å få bygget ferdig. Ingen materialer slipper inn, og det på et område som ble hardt angrepet for litt over et år siden. I en krig som i stor grad bare gikk utover Gazas innbygger. 4 israelere ble drept og tusenvis av palestinere ble skadet eller drept. Av de mange barn. Viss Israel virkelig ønsker å være en demokratisk høyborg, burde man i stor grad jobbet for stabile områder rundt seg, framfor å gjøre gaza til en trykkoker av sinne og frustrasjon. 50-60% av israels grenser er i dag dekket av murer og gjerder. Og nå skal de bygge to murer til. Denne gang for å holde afrikanske infiltratører ute, som statsminister Netanyahu uttalte søndag. Dette for å sikre at landet forblir jødisk og demokratisk. En må derfor kunne trekke slutningen at Israel ikke ønsker andre enn jøder i Israel, og at andre “folkeslag” i nærheten er med på å forpurre det Israelske demokratiet. En etter min mening forholdsvis drøy påstand. Et land som visstnok har tro på demokratiet bør i stor grad vise storsinnethet og åpenhet. Ikke hermetisk lukke seg for omverdenen, særlig viss man ønsker å spre demokratiet. Det fremstår for meg som at Israel enten ikke har tro på at demokratiet sprer stabilitet eller at de ikke ønsker stabile stater rundt seg. Den siste påstanden en direkte motsetning til ønske om mindre terrorisme. For den politikken Israel fører, avler ustabilitet, og da snakker jeg spesielt om isolasjon og bosettingspolitikken. Israel som er et resultat av internasjonale avtaler burde jo av alle følge noen av de, som f.eks den ikke ukjente genevekonvensjon. Avtalen som opprettet Israel kom som en følge av forfølgelse av jøder, burde ikke da Israel være det siste landet som diskrimerte andre “folkeslag“? Israel som Midtøstens demokratiske høyborg, burde kanskje gjennom sin status som nettopp dette “oppføre” seg som noe annet enn det stikk motsatte. Det å være en demokratisk stat, handler også litt om å være et eksempel til etterfølgelse. Det er Israel dessverre på altfor få områder, noe vi har fått bekreftef opptil flere ganger gjennom de siste 10 årene, og senest sist søndag.